Hopp til innhold

Ulsrud - ei gave til framtida


Ulsrudstabbur(Foto: Alf Sanden/ Gausdal historielag)




Gave

Ved testamente overleverte Asbjørn Ulsrud (1920 – 2001) sin fedrearv til Gausdal Historielag i år 2001. Gava omfatta eiendommen i sin helhet, med jord, skog, sæter samt aksjer og bankinnskudd. Gausdal Historielag fikk i oppdrag å bevare garden Ulsrud som gardsmuseum til glede for bygda og alle som kom til gards.



Museum

Bygningsmassen gir et vitnesbyrd om gammel bondekultur og gardshistorie, slik det var i området fram til midten av 1900-tallet. Tunet i Ulsrud danner en lun atmosfære, omkranset av stall, låve, fjøs, grisehus, gardssag, skåle, stabbur, bu, smie, eldhus, føderådshus og hovedbygning. Utenom dette finnes 3 utlåver. Ulsrud var levende bruk til 1970-tallet. Sætra har tilhørt garden siden 1795. Den ble rydda på 1730-tallet. Sæterhus med lykkje inngår i gardsmuseet. Lykkja brukes til beitedyr. Husa består av eldhus, fjøs og låve.



Miinnestein oppsatt i 2015 (foto Gausdal Historielag)




Beliggenhet

Stedet er Auggedal, dalen som har fått sitt navn i litteraturen gjennom novellisten Hans Aanrud (1863 – 1953). Han vokste opp i nabolaget. Aanrud har ved sitt forfatterskap som hjemstavnsdikter satt stedet inn i en fargerik ramme. Aanrud mottok kunstnerlønn som 60-åring. Ved siden av forfatterskapet var han bl.a. teatersjef i Bergen.



Historie

Det er gjort steinøksefunn på stedet. Hull i steinen viser at den stammer fra sein steinalder. Også funn fra jernalder/vikingtid er gjort på stedet. Det er en kniv av jern, ca 20 cm lang med blad og håndtak. Maihaugen på Lillehammer selger suvenirer av denne knivtypen.

Garden Ulsrud ble rydda i middelalderen av en kar som het Ulf, derav navnet Ulsrud. Middelalderen hadde sin blomstringstid på 1300-tallet. 300 år etter svartedauden ble ødegarden på nytt befolka.

Den første brukeren i Ulsrud som er nevnt i skriftlige kilder er ødegårdsmannen Pouell Ulsrud, 1631. Det viser at Pouell bearbeidet en gard som hadde ligget øde etter svartedauen. Slekta til Pouell skal regjere i Ulsrud i 130 år, fram til 1760. Da selges garden ut av slekta. Den neste slekta i Ulsrud starter med Amund Liqverne og Astrid Kramperud. Deres etterkommere skal regjere i 250 år, fram til Gausdal Historielag arver anlegget.



Ulsrudsøndag 2015
Ulsrudsøndag 2015. (foto Gausdal Historielag)




Prosessen

Husa var falleferdige ved overtagelsen. Det hastet med redningsaksjon på flere bygninger i bygda og på fjellet. Av flere grunner måtte arbeidet med husa utstå i 2 år. Det var ikke livsarvinger til stedet, men slektninger av testator bebudet rettssak. Husa måtte forbli urørt til rettssaken var ute av verden. Også ulike forvaltningsorganer forsinket oppstarten grunnet venting på konsesjon og klarering av sætra som var allmenningssæter. I denne ventetida gikk en låve tapt.

Registrering av 3500 gjenstander kunne foregå i ventetiden. En stor dugnadsinnsats ligger bak dette arbeidet. Fra 2003 ble det jevnlig restaurering av ett og to hus i året. Dugnadsinnsatsen kommer med dette opp i hele årsverk. Ved utgangen av 2009 er 10 hus påkosta, med oppretting, tak, gulv eller vinduer. Takket være aksjer og innskudd som fulgte arven, kunne arbeidskraft hyres inn til restaureringsarbeidet som krevde spesialkompetanse. Fra 2010 kan det påbegynnes en forsiktig estetisk tilbakeføring til tiden før det ukontrollerte forfallet satte inn.


Ulsrud

Gammelt bilde fra Ulsrud


Stedet framstår i dag som en kulturperle. Tun og hus og inventar har stor verdi som formidler av opprinnelig bonde- og bygdekultur i regionen. Hver sommer kan arrangementer som Åpen Dag og gruppebesøk glede historieinteresserte unge og gamle fra nærmiljø og fjernere strøk. 





Grupper kan avtale omvisning på Ulsrud ved henvendelse til Ulsrudutvalgets leder Birgit Kraabøl eller på telefon 61 22 32 90 / 976 82 795.

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter