Hopp til innhold

Om oss

Den spede begynnelse

I mai 1929 ble Vestre Gausdal Historielag stifta, med 6 styremedlemmer. Det var Amund Flutuen, Simen Forseth, Albert Ulsrud, Marie Solberg (fra Bratland), Ole Bakkum og Harald Foss. Det ble vesentlig arbeidet med slektsopptegnelser, framgår det av møteprotokollene. Dessuten var de opptatt av å få gode foredragsholdere på møtene sine. Kontingenten ble satt til 1 krone, og 10 kroner for livsvarig medlemskap.  

8 måneder seinere, i desember 1929, ble bygdehistorielaget i Østre Gausdal stifta. Gutorm Berge, Torgeir Kjos, Erland Austreng, Berte Nordrum og Elise Heggen satt i styret. Leif Midthaug er ofte nevnt som ressursperson for lokallaga i Gausdal. Han var knytta til Statsarkivet på Hamar. Ei viktig oppgave for Østre var å videreføre Kråbølsboka. Livsvarig medlemskap i Østre kosta 20 kroner.

Samarbeid og sammenslåing

De to Gausdalslaga begynte raskt å ta kontakt med hverandre. I 1933 skrev Fliflet til gausdølene at nå burde de beslutte organisert samarbeid, særlig om arkivgranskning, og i den anledning ha felles styremøter. Fra 1934 og 1935 finnes en del korrespondanse mellom Gutorm Berge og Amund Flutuen, som viser hva de jobba med. Det handla om avskrift av kirkebøker fra 1693 – 1772. 

Den 29. februar 1936 hadde de to lag felles styremøte. Til behandling forelå spørsmål om sammenslutning. De ble enige. Det nye Gausdal Historielag jobba mye med jubileumsboka for kommunalt sjølstyre, 1837 – 1937.

Holdningsendring og arbeidsoppgaver

Det første årsmøtet etter frigjøringen var i september 1946. Kveldens foredragsholder var Leif Midthaug. Han snakka om historielagsarbeid, og uttalte blant annet: ”Det var en forandring å merke i folks oppfatning av dette arbeidet. For 30 år siden var de som arbeidet med slike ting holdt for noen raringer, men dette er nå endret”. Årsmøtet planla ei bygdebok.

På slutten av 70-tallet mangla det ikke på ideer om hva som burde registreres og tas vare på. Det ble registrering av fotografier, navn på nedlagte heimer, utslåtter og jordstykker, gamle veger, som for eksempel kørkjevegen, gamle skikker og mattradisjon ved bryllup osv, samt ord og uttrykk fra gausdalsmålet Grendemenn ble oppnevnt for å ta seg av medlemspenger og medlemskort.

Stagnasjon og ny oppsving

Det ble etter hvert dårlig med rekrutering og laget sovna sakte men sikkert inn. Men etter hvert våknet folks interesse for lokalhistorie til liv igjen og laget ble startet opp igjen på et møte på Nordre Kalstad i 1979. Takket være både tidens trend og mange entusiastiske sjeler ble dette starten på kanskje lagets mest aktiv periode. 

I 1981 og -82 ble det markdager og minnes-du-kvelder. Ei arkivgruppe etablerte seg. Det kom i stand ei slektsgranskingsgruppe og ei fotogruppe som møttes månedlig. Møtene var i bibliotekets lokaler, men det begynte å bli trangt. På slutten av 80-tallet flytter laget inn i ideelle lokaler i Østre Gausdal Prestegard.

I 1985 kom den første i rekken av Gausdalsminner som siden har kommet ut med en ny utgave hvert annet år. I de seinere år har bokutgivelsene økt i antall med bl.a. et manuskript fra 1920-tallet om gards- og slektshistorie, skolehistorie og en rekke ettertraktede temahefter.

Ulsrud - En stor gave og en stor oppgave

Med Ulsrudarven i 2001, fikk Gausdal Historielag en ny dimensjon. Historielaget ble innvilga konsesjon på hele eiendommen. Grisehus, smie, stabbur, bu, sag, føderåd, låver og sæterfjøs er ivaretatt med ulike restaureringstiltak. Det samme er en del vinduer i hovedbygning. Låven på gardstunet er to år på rad benyttet som galleri. Den ene delen er planlagt som amfi. Om somrene beiter historielagets dyr på sæterlykkja. 3500 gjenstander er registrert på hele anlegget. Et gardsmuseum har tatt form.

 

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter