Hopp til innhold

Liv og levnet i Gausdal. Årsmøtekåseri ved Nils Nygård

16. mars 2017



Nils Nygård

"Liv og levnet i Gausdal i gamle dager " var tittelen på Nils Nygårds kåseri etter årsmøtet  den 12.mars. Han tok for seg historien til Spelemansdorthea, Dorthea Kristoffersen, og hennes slekt. En historie som sluttet med datteren til  Anna Dorthea Kristiane Kristoffersen, ( død i Gausdal 1903), som fra ung alder levde sammen med tateren Bikj-Andreas, (død 1898 i Øyer). Slektshistorien startet på 1700 tallet da en ung "gårdmannsøn" fra Eidsvoll var  gardist ved kongens garde i Kjøbenhavn. Han ble gift med en dansk kvinne av adelig slekt, som han fikk to sønner med, Hans og Kristoffer. Sønnenes mor døde i Eidsvoll og faren giftet seg med ei som ikke var noe snill med guttene. Dette førte til at disse to rømte i 8-10 årsalderen og ga seg med et taterfølge, som etter en tid tok inn på Sygard Forset, der guttene fikk tilbud om  bli. Hans tok ved tilbudet og voks opp og levde sitt liv i Gausdal. Kristoffer fortsatte å følge med taterene. Hans ble gift med ei enke fra Brennumsbakken, som de solgte og flyttet til Forsetseteren.

Kristoffer ble gift med ei taterkvinne som han fikk to døtre med, Dorthea og Syverine. Syverine ble syk,  og det endte med at den barnløse onkelen Hans tok henne til seg og ho voks opp på Forsetseteren. Dorthea, som hadde usedvanlige musikalske taleter, ga tidlig opp taterlivet og ga seg til i Gausdal der ho livneærte seg med å spille fele  på forskjellige tilstelninger. Dorthea fikk en datter Anna Dorthea Kristiane som etter mange år på vandring sammen med Bikj-Andreas ble gift med han i Østre Gausdal Kirke, med etterfølgenede fest i prestegarden og i Opsalrønningen.

Kåseriet avsluttet med litt  historie rundt allsidigheten i liv og levnet  i Gausdal "før i verda", der også "de reisende" hadde sin plass.



Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter